Vanlige hofteplager vi undersøker og behandler på Frysja i Oslo. Hoftesmerter kan påvirke gange, søvn, trening og belastning i hverdagen. Mange opplever smerter i lyske, sete eller utside hofte ved aktivitet og bevegelse.
Kartlegging, behandling og rehabilitering av hofteplager
Hofteartrose (koksartrose)
Koksartrose er progressiv degenerativ nedbrytning av hofteleddet med bruskdegenerasjon og subkondral remodellering — gir lyskesmerter ved gange og redusert innadrotasjon som tidlig tegn.
Femoroacetabulær impingement skyldes morfologiske avvik i caput femoris (cam) eller acetabulum (pincer) som gir mekanisk impingement og labrumskade — vanlig årsak til lyskesmerter hos unge aktive.
Hoftelabrumskade oppstår ved mekanisk overbelastning fra FAI, dysplasi eller akutt traume og gir dype lyskesmerter med klikkfølelse ved hofterotasjon — anterior labrum er hyppigst affisert.
Gluteal tendinopati skyldes kompresjon av gluteus medius og minimus-senene mot trochanter major ved hofteduksjon og gir laterale hoftsmerter — forverres av sideliggingsstilling og kryssing av bena.
Iliopsoas tendinopati skyldes repetitiv overbelastning av senen over iliopsoaremens fremre kant og hofteleddskanten — gir anteriore lyskesmerter og karakteristisk snapping ved hoftefleksjon.
Proksimal hamstring tendinopati skyldes kompresjon og overbelastning av hamstringssenene mot tuber ischiadicum og gir dype setersmerter ved sittestilling og løping — forverres ved langdistanseløping.
Adduktorstrekk oppstår ved eksplosiv eksentrisk overbelastning av adduktormuskulaturen ved spark og retningsforandring og gir akutt smerte medialt i lysken — vanligste muskelskade i fotball.
Meralgia paraesthetica skyldes kompresjon av n. cutaneus femoris lateralis ved ligamentum inguinale og gir brennende nummenhet og kribling lateralt i låret — forverres av stramme klær og graviditet.
Hoftefraktur (collum femoris og pertrokantær fraktur)
Hoftefraktur oppstår oftest ved lavenergifall hos osteoporotiske eldre og gir lyskesmerter med manglende gangfunksjon — krever akutt kirurgisk behandling innen 24–48 timer.
Stressfraktur i collum femoris oppstår ved ubalanse mellom mekanisk belastning og beinets restitusjonskapsitet og gir gradvis tiltagende lyskesmerter ved gange — krever umiddelbar avlastning.
Avaskulær nekrose av caput femoris skyldes forstyrret blodforsyning via a. circumflexa femoris medialis og gir progressive lyskesmerter — kortikosteroidbruk og alkohol er viktige risikofaktorer.
Calvé-Legg-Perthes sykdom skyldes forstyrret blodforsyning til caput femoris hos barn og gir avaskulær nekrose med påfølgende restrukturering — bør mistenkes ved hinking hos barn 4–10 år.
Epifysiolyse (SCFE — slipped capital femoral epiphysis)
Epifysiolyse (SCFE) skyldes svekket vekstplade som ikke tåler mekanisk belastning hos overvektige ungdommer i vekstspurten og gir hinking og knesmerter — medisinsk nødstilfelle.
Acetabulær dysplasi er utilstrekkelig dekning av caput femoris i acetabulum — delvis genetisk og delvis forårsaket av unormal hofteleddstilling i spedbarnsalderen — øker risiko for koksartrose.
Snapping hip skyldes at sener glir over beinprominenser — IT-bånd over trochanter major eller iliopsoas over iliopsoaremens fremre kant — og gir en hørbar klikkelyd ved hoftefleksjon.
Pubalgi skyldes repetitiv stress på symfysis pubis og pubisramiene ved muskulær ubalanse mellom adduktorer og buk — gir kroniske mediale lyskesmerter ved sprint og retningsforandring.
Septisk artritt i hoften skyldes hematogen bakteriespredning med Staphylococcus aureus og gir akutt intens hoftesmerte med feber og manglende vektbæring — krever øyeblikkelig medisinsk behandling.
Revmatoid artritt i hoften skyldes RA-synovitt med progressiv erosjon og destruksjon av hofteleddet — gir bilateral symmetrisk lyskesmerte og morgenstivhet over 30 minutter.
Referert smerte til hoften fra lumbalcolumna via L2–L4 nerverøtter gir lyske- og hofteregionssmerter med bevart hofterotasjon — skilles fra koksartrose ved klinisk undersøkelse.
Rehabilitering etter hofteprotese krever tidlig mobilisering og progressiv styrketrening — posterior tilgang gir dislokasjonsbegrensninger de første 3 månedene som styrer aktivitet og øvelsesvalg.