_edited_edited.png)
Denne informasjonen er til generell kunnskap og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Kontakt lege ved vedvarende plager.
Hva er de Quervain's tenosynovitt?
De Quervains tenosynovitt er inflammasjon og fortykkelse av senehinnen rundt abductor pollicis longus (APL) og extensor pollicis brevis (EPB) i første dorsale senekompartment ved radialstyloid. Repetitiv belastning ved tommelaktiviteter, barnebæring og musikkspilling gir tenosynovitt og senehinnefortykkelse som komprimerer senene. Kjennetegnes av smerter og ømhet radialt i håndleddet ved tommelaktiviteter; Finkelsteins test er diagnostisk. Injeksjon og skinnebehandling er effektive primærtilnærminger.
Helt helse
Kjenner du deg igjen i symptomene på De Quervain's tenosynovitt?
Smerter radialt i håndleddet ved tommelaktiviteter og barnebæring — de Quervain's tenosynovitt er svært vanlig og behandlingsbart.
Typiske symptomer
Smerter og ømhet radialt i håndleddet over første dorsale senekompartment. Forverres ved tommelabduksjon, pinchgrep og bæring med tommel. Stivhet etter hvile. Eventuell palpabel fortykkelse over radiale stiloidprosess. Krepitasjoner ved bevegelse.
Røde flagg
Nummenhet og kribling — utelukk cervikal radikulopati C6 og karpaltunnelsyndrom.
Helt helse
Hva er årsaken til De Quervain's tenosynovitt?
De Quervain's tenosynovitt oppstår ved repetitiv overbelastning av APL og EPB-senene som fører til tenosynovitt og senehinnefortykkelse.
Sykdomsutvikling og patogenese
Repetitiv belastning av APL og EPB gir inflammasjon og fibrose i tenosynovium rundt første dorsale senekompartment. Fortykkelse av senehinnen øker friksjon og gir stenoserende tenosynovitt.
Risikofaktorer
Nybakte foreldre (repetitiv barnebæring), mobilbruk, musikere, håndverkere, graviditet og kvinner 30–50 år.
Helt helse
Hvordan stilles diagnosen De Quervain's tenosynovitt?
Diagnosen stilles klinisk — Finkelstein's test er høy sensitiv.
Kliniske funn
Finkelstein's test: smerte ved passiv ulnar deviasjon med tommel i håndflaten (sensitivitet 89 %). Eichhoff's test (modifisert Finkelstein). Palpasjon over første dorsale kompartment — ømhet og fortykkelse. Resisted tommelabduksjon og -ekstensjon provoserer.
Tilleggsundersøkelser
Ultralyd: senehinnefortykkelse, peritendinøst ødem og senediameter. MR ved diagnostisk usikkerhet. Røntgen for å utelukke artrose og Wartenberg's syndrom.
Differensialdiagnoser
CMC 1 artrose (rhizartrose), Wartenberg's syndrom (n. radialis superficialis kompresjon), karpaltunnelsyndrom og interseksjon syndrom.
Helt helse
Hvordan behandles De Quervain's tenosynovitt?
Progressiv belastningstrening er best dokumentert langsiktig behandling. Injeksjon gir god kortsiktig effekt [1][2].
Fysikalsk behandling
Tommelskjenne (spica-skjenne) for avlastning. ESWT og manuell behandling. Ergonomisk tilpasning av mobilbruk og barnebæring.
Faseinndelt rehabilitering
Tidlig fase: avlastning og isometrisk styrke. Mellomfase: eksentrisk APL/EPB-styrketrening. Sen fase: funksjonell belastning og ergonomitilpasning.
Medisinsk behandling
Kortikosteroidinjeksjon i første dorsale kompartment: 70–80 % bedring — best kortsiktig effekt.
Kirurgisk behandling
Frigjøring av første dorsale kompartment ved manglende bedring etter konservativ behandling.
Forventet forløp og egenoppfølging
De fleste bedres over 6–12 uker. Tilpass mobilbruk og barnebæring. Bruk tommelskjenne ved akutte smerter.
Tidslinje
0–4 uker: avlastning og isometrisk styrke. 4–12 uker: progressiv belastning. 3–6 mnd: full funksjon.
Kildehenvisning
Innholdet er utarbeidet med støtte fra AI-verktøy og kvalitetssikret ved bruk av faglitteratur, klinisk erfaring og oppdaterte medisinske kilder. Informasjonen er ment som generell helseopplysning og erstatter ikke individuell vurdering hos autorisert helsepersonell.
[1] Huisstede BM, et al. Effectiveness of interventions for de Quervain disease. Arch Phys Med Rehabil. 2018;99(3):521–547.
[2] NHI.no. De Quervain's tenosynovitt. Tilgjengelig: https://nhi.no [Lest: 2025].
