Bekkenorgansenkninger (prolaps) etter fødsel skyldes svekking og skade av levator ani-muskulatur, endopelvine fascia og uterosacrale ligamenter ved vaginal fødsel — særlig ved langvarig pressing og instrumentfødsel. Cystocele (blære), rektocele (rectum) og uterinprolaps er de vanligste typene. Kjennetegnes av tyngdefølelse og press i underlivet, følelse av noe som «faller ut», smerter ved samleie og vansker med tømming. Bekkenbunnsrehabilitering er dokumentert effektivt for grad I–II prolaps og som supplement til kirurgi.