Hodepine

​

​

Vestibulær migrene involverer nevrovaskulære mekanismer (interaksjoner mellom nervesystemet og blodkar) og en dysregulering av vestibulære og sensoriske nettverk i hjernen. Dette fører til overfølsomhet i balansenervene (vestibulære baner) og sansebaner, og kan utløse episodisk svimmelhet (vertigo), kvalme og hodepine. Endringer i nevrotransmittere som serotonin og genetiske faktorer antas å spille en rolle.

​

​

​

​

​

Cervikogen hodepine er en hodepine som stammer fra nakken, og oppstår når ledd, muskler eller nerver i øvre del av cervicalcolumna sender smertesignaler til hjernen via felles nervebaner. Smerten oppleves derfor som hodepine, selv om årsaken sitter i nakken.

Hodepinen er ofte ensidig, starter i nakken og kan stråle mot bakhodet, tinningen eller bak øyet. Den forverres gjerne ved nakkebevegelse, statisk belastning eller dårlig ergonomi, og ledsages ofte av nakkestivhet og muskelspenning. Effektiv behandling retter seg mot nakkens funksjon.

Tensjonshodepine, også kalt spenningshodepine, er den vanligste typen hodepine. Den gir en jevn, trykkende eller strammende smerte rundt hodet, ofte beskrevet som et «bånd» eller «press». Smerten er som regel mild til moderat, men kan bli langvarig og påvirke konsentrasjon, energi og livskvalitet. Tilstanden er ufarlig, men kan være svært plagsom.

Hormonell hodepine skyldes endringer i hormoner som påvirker hvordan hjernen oppfatter smerte. Når nivået av østrogen faller, blir hjernens smertebaner mer følsomme, noe som kan utløse hodepine eller migrene (økt sensitivitet i trigeminovaskulære smertebaner).

Migrene er en nevrologisk tilstand som gir kraftig, ofte pulserende hodepine, ofte ledsaget av kvalme samt lys- og lydømfintlighet. Anfallene kan vare fra timer til flere dager og kan i betydelig grad påvirke energi, konsentrasjon og funksjon i hverdagen. Migrene er en egen tilstand som krever forståelse og målrettet håndtering.