Degenerativ meniskpatologi er en aldersrelatert svekkelse og nedbrytning av meniskvevet i kneet (degenerativ meniskruptur). Menisken er en halvmåneformet struktur av fiberbrusk (fibrocartilago) som ligger mellom lårbenet (femur) og skinnebenet (tibia). Den fungerer som støtdemper, stabilisator og belastningsfordeler i kneleddet (articulatio genus). Når menisken gradvis mister sin elastisitet og strukturelle integritet, kan det oppstå rifter uten at det har vært en tydelig akutt skade.

Patofysiologisk skjer det en gradvis degenerasjon av meniskens ekstracellulære matriks (ECM). Kollagen type I-fibrene mister sin organiserte sirkumferensielle struktur (kollagendisintegrasjon), og innholdet av proteoglykaner reduseres. Dette svekker vevets evne til å absorbere kompresjonskrefter (redusert biomekanisk belastningstoleranse). Forskning publisert i PubMed viser at degenerative meniskforandringer ofte forekommer sammen med tidlige tegn på kneartrose (gonartrose), og at tilstanden ofte er en del av en bredere degenerativ leddprosess.