Denne informasjonen er til generell kunnskap og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Kontakt lege ved vedvarende plager.
Hva er trigger finger (stenoserende tenosynovitt)?
Trigger finger (digitus saltans) er stenoserende tenosynovitt i A1-ringligamentet ved MCP-leddet — der fortykkelse av senehinnen eller senenodulus hindrer senen i å gli fritt.
Gir karakteristisk låsing og klikkelyd ved fingerfleksjon og -ekstensjon. Vanligst i ringfinger og tommel. Kan progrediere til fast lås i fleksjon.
Kortikosteroidinjeksjon er svært effektivt — kirurgisk frigjøring av A1-ringligamentet ved manglende respons [1][2].

Helt helse
Kjenner du deg igjen i symptomene på Trigger finger (stenoserende tenosynovitt)?
Klikkelyd og låsing ved bøying av fingeren — trigger finger behandles svært godt med injeksjon.
Typiske symptomer
Klikkelyd og catchfølelse ved fingerfleksjon og -ekstensjon. Låsing i fleksjonsposisjon — kan frigjøres manuelt. Ømhet og palpabel nodulus over A1-ringligamentet (palmart ved MCP). Morgenstivhet og stivhet etter hvile.
Trigger finger grading (Quinnell)
Grad 1: ujevn bevegelse. Grad 2: låsing som frigjøres aktivt. Grad 3: låsing som krever passiv frigjøring. Grad 4: fast lås.

Helt helse
Hva er årsaken til Trigger finger (stenoserende tenosynovitt)?
Trigger finger oppstår ved ubalanse mellom diameteren på senen og A1-ringligamentet ved MCP-leddet.
Sykdomsutvikling og patogenese
Senenodulus dannes ved repetitiv traume mot A1-ringligamentet. Fortykkelse av A1 eller senenodulus hindrer fri gliding. Stenoseringsgrad øker progressivt uten behandling.
Risikofaktorer
Diabetes mellitus (10 % av diabetikere), revmatoid artritt, hypothyreose, alder 40–60 år, kvinner, repetitivt håndarbeid og vibrasjon.

Helt helse
Hvordan stilles diagnosen Trigger finger (stenoserende tenosynovitt)?
Diagnosen stilles klinisk — ingen bildeundersøkelse nødvendig.
Kliniske funn
Inspeksjon og bevegelsesundersøkelse: låsing og klikkelyd. Palpasjon over A1-ringligamentet: ømhet og senenodulus. Ultralyd ved diagnostisk usikkerhet: fortykkelse av A1 og senenodulus.
Differensialdiagnoser
Dupuytrens kontraktur, FDP-skade, MCP-leddartrose og volar plate-skade.


Helt helse
Hvordan behandles Trigger finger (stenoserende tenosynovitt)?
Kortikosteroidinjeksjon er svært effektivt — 60–90 % bedring etter én injeksjon [1][2].
Medisinsk behandling
Kortikosteroidinjeksjon i A1-senehinnen: 60–90 % bedring. Opptil 2–3 injeksjoner vurderes. Effekten er noe redusert ved diabetes.
Kirurgisk behandling
Perkutan eller åpen frigjøring av A1-ringligamentet ved manglende respons på injeksjon eller fast lås (grad 4). Utmerket prognose.
Forventet forløp og egenoppfølging
Injeksjon gir rask bedring (dager–uker). Unngå repetitiv håndbelastning. Oppsøk hjelp dersom låsingen progredierer.

Kildehenvisning
Innholdet er utarbeidet med støtte fra AI-verktøy og kvalitetssikret ved bruk av faglitteratur, klinisk erfaring og oppdaterte medisinske kilder. Informasjonen er ment som generell helseopplysning og erstatter ikke individuell vurdering hos autorisert helsepersonell.
[1] Brotzman SB, Manske RC. Clinical Orthopaedic Rehabilitation. 3rd ed. Elsevier; 2011.
[2] NHI.no. Trigger finger. Tilgjengelig: https://nhi.no [Lest: 2025].



_edited_edited.png)

