Denne informasjonen er til generell kunnskap og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Kontakt lege ved vedvarende plager.
Hva er interseksjon syndrom?
Interseksjon syndrom er overbelastningstendinopati der sener fra første dorsale senekompartment (APL og EPB) krysser sener fra andre kompartment (ECRL og ECRB) 4–6 cm proksimalt for håndleddet — gir friksjon, tenosynovitt og karakteristiske krepitasjoner.
Vanligst hos roere, vektløftere og skientusiaster. Lett å forveksle med de Quervain's tenosynovitt, men lokalisasjonen er mer proksimal.
Avlastning og progressiv belastningstrening er primær behandling [1][2].

Helt helse
Kjenner du deg igjen i symptomene på Interseksjon syndrom?
Smerter og krepitasjoner 4–6 cm proksimalt for håndleddet — interseksjon syndrom forveksles ofte med de Quervain's.
Typiske symptomer
Smerter og hevelse 4–6 cm proksimalt for håndleddet dorsalt. Karakteristiske krepitasjoner (squeaking) ved håndbevegelse. Ømhet ved palpasjon av krysnngspunktet. Forverres ved repetitiv håndleddsfleksjon og -ekstensjon.

Helt helse
Hva er årsaken til Interseksjon syndrom?
Interseksjon syndrom oppstår ved repetitiv friksjon mellom senekompartmentene ved krysingspunktet.
Risikofaktorer
Roing, vektløfting, skiskyting og repetitiv håndleddsbruk.

Helt helse
Hvordan stilles diagnosen Interseksjon syndrom?
Diagnosen stilles klinisk — krepitasjoner er patognomoniske.
Kliniske funn
Krepitasjoner 4–6 cm proksimalt for håndleddet. Ømhet ved krysingspunktet. Hevelse ved tenosynovitt.
Differensialdiagnoser
De Quervain's tenosynovitt (mer distalt), Wartenberg's syndrom og håndleddsgang lion.


Helt helse
Hvordan behandles Interseksjon syndrom?
Avlastning og gradvis belastningsoppbygging er primær behandling.
Behandling
Avlastning fra provoserende aktivitet. Kortikosteroidinjeksjon ved bursitt. Progressiv belastningstrening. Ergonomisk tilpasning av teknikk.
Tidslinje
0–2 uker: avlastning. 2–6 uker: gradvis belastning. 6–12 uker: full aktivitet.

Kildehenvisning
Innholdet er utarbeidet med støtte fra AI-verktøy og kvalitetssikret ved bruk av faglitteratur, klinisk erfaring og oppdaterte medisinske kilder. Informasjonen er ment som generell helseopplysning og erstatter ikke individuell vurdering hos autorisert helsepersonell.
[1] NHI.no. Håndleddsmerter. Tilgjengelig: https://nhi.no [Lest: 2025].
[2] AAOS Clinical Practice Guidelines. 2021.



_edited_edited.png)

